Sann selvtillitt

Hva er selvtillitt? “Selvtillitt” er et ord vi ofte hører om. Vi blir nærmest bombardert med ulike metoder for hvordan vi skal “selvutvikle” oss selv, og “nå våre fulle potensialer”. Men så stopper vi alltid opp etter hver slik oppfordring, og et dypt sted inne i oss vil kanskje mange av oss fortsatt sitte med et spørsmål som til eksempel “hvilken betydning har det for mitt indre, sånn jeg har det akkurat her og nå?”. Vi ønsker å få det konkret, og ikke bare en ide eller tanke på et abstrakt plan.

Selvtillitt (“selv confidence” på engelsk) har sitt opphav i det latinske ordet confidentem “firmly trusting, bold”, prp. of confidere “to have full trust or reliance” [1] Dette betyr på norsk: “Å kunne stole helt på” eller “å sette sin lit til fullt ut”. Med andre ord, selvtillitt betyr derfor “å kunne stole fullt og helt på seg selv”. Så er spørsmålet, hva innebærer det å stole på seg selv, og hvordan stoler vi på oss selv? I tillegg kan det være aktuelt å vite i hvilke situasjoner vi ønsker å “stole på oss selv”, eller å ha “tillitt til oss selv”.

Selvtillitt er videre definert som “en følelse av tillitt til sine evner, kvaliteter, og dømmekraft”[2]. Det kan påstås at dette igjen bare blir ord. For vi vet hva evner, kvaliteter og dømmekraft er på et plan hvor vi tenker. For logisk er det: Vi kan lett forstå konseptet. Noe annet er det å ha kontakt med en indre sans hvor disse egenskapene utspringer naturlig fra. Det er på den annen side lett å si “gå inn i deg selv”, så har du på et magisk vis fått selvtillitt. For å forstå dette dypere kan det hjelpe å se på våre grunnleggende bestandeler som mennesker: Emosjoner, rasjonalitet og intuisjon. Vår indre sans, som leder til naturlig og sann selvtillitt, er intuisjon. Intuisjon, slik det klassisk sett ble definert før moderne nevrovitenskap kom inn i bildet, er en følelse som kommer fra en plutselig gitt kunnskap. Denne kunnskapen tilegner vi oss ikke av egen kraft, for det kommer fra en kilde som ikke er fra oss selv. Det er av viktighet å vite at kontakten med en intuisjon skjer utenfor de vanlige tankeprosessene våre, som har sitt opphav i språket. Får å få kontakt med denne kraften (som kan sammenliknes med det Taoistiske prinsippet “Tao”) som leder til intuisjon, må meditasjon eller refleksjon til, eller kroppsorienterte øvelser (Eller ren filosofering/dyp refleksjon). Emosjoner og rasjonalitet kan få oss vekk fra vår intuisjon, men intuisjonen vår kan ta i bruk emosjoner og rasjonalitet i visse situasjoner som vil være fordelsaktige for oss og vår overlevelse. For at emosjoner og rasjonalitet ikke skal lede oss vekk fra vår intuisjon, er det viktig med hårfin balanse mellom emosjoner og rasjonalitet. Dette begynner med, slik Siddharta Gautama (Buddha) hevdet, en opplysning og innsikt om oss selv, og vi vil da forstå mer av verden.

[1] ”Online Etymology Dictionary” ” (Douglas Harper, http://www.etymonline.com/index.php?term=confidence, 2001-2012)

[2] ”WordReference.com, English Dictionary” ” (WordReference, http://www.wordreference.com/definition/self-confidence, 2012)

Menneskenaturen og tankemestring

Hva er menneskets natur? Hvordan kan vi forklare at vi er så anderledes fra alle levende vesener på jorden? Hva er det som gjør at vi har evnen til å tenke, og er tankene våre alltid like bra for oss?

Våre omgivelser

Jeg vil begynne på et strukturnivå. Det er mange som tenker at vi er vesener som blir påvirket “utenifra og inn”. At dersom man får en tanke eller en følelse er dette pågrunn av noe som skjer ‘der ute’. Man har en tendens til å klandre sine omgivelser for det som skjer, mens det i virkeligheten er våre tanker om omgivelsene, som også er i tankene, som vi klandrer.

Tankens natur

Dette betyr at vi i sinnet vårt har noe som er konstruert. En tanke som våre tanker har skapt, og som ved hjelp av vår innbildning tankene klamrer seg til mer og mer og skaper en ny tanke. Dette fører til at en tanke leder til en ny tanke som ofte er motsatt av den første. Og med dette skaper vi en (meta) konstruksjon av tanker, og også motpoler. Vi får da en tendens til å tro at den ene eller andre tanken forteller noe om vår realitet, i og med at vi ofte får visuelle bilder og lyder knyttet til den. Ironisk nok er det nettopp disse motstridende tankene som fører oss vekk fra realiteten. Fordi våre tanker og konstruksjoner (og språk) kan aldri innebefatte en hel realitet, det er det bare vår innerste natur, vårt Indre Lys hvor vi er i kontakt med Livets visdom, Gud om man vil kalle det for det. Og denne kontakten får vi bare ved å være tilstede i øyeblikket, borte fra alle polariserende tanker og kreasjoner som selv har opprinnelse i tankene.

Hvordan finne indre fred?

Med en gang vi får et tomrom i vårt sinn prøver tankene å fylle dette tomrommet, som våre tanker selv har skapt. Tomrom i dette tilfellet betyr at man får gamle impulser eller gamle tanker som vi har lagret i hukommelsen, som begrenser vår mulighet til å være i stedet i øyeblikket eller å være lykkelige. En må være vakt på når slike tanker som følge av et tomrom prøver å lure oss. Tankene klarer egentlig bare å innebefatte en liten polariserende realitet som ikke kan fylle gapet imellom disse tankene. Det som i motsetning kan fylle dette gapet er når vi lever i øyeblikket, hvor det i realiteten er indre fred. Ingen tanker om frykt for fremtid, fortid eller vår nåværende situasjon.

Vår todelte tilværelse

Således, av det foregående kan det sies at alt vi ser rundt oss; alle bygninger, alle klær, alle penger, alle institusjoner og systemer er basert på vår dualistiske tanke-natur. Det er bygget rundt konsepter som ikke er tertiert eller holistisk, men binært og polarisert; enten er du rik, eller du er fattig, enten er du glad eller du er trist, enten er du en elev eller du er i jobb, eller du er familiemann eller du er ensom. Våre konstruksjoner om hendelser i tankene vil aldri føre oss til sann indre visdom.

Nå skal ikke jeg fortelle negativt om skolesystemer eller andre systemer. Men med en gang man blir klar over at språket er en manifestasjon av vår polariserende tankegang vil man se at det er ikke utdanningen i seg selv eller tittelen man får som er viktig; det er hvordan vi lærer under utdanningen. Tankene vil ikke skape helhet i øyeblikket fordi de forstyrrer øyeblikket ved at de fester seg ved fortid, fremtid eller innbildning som tar vekk fokuset på glede. Med dette i betraktning kan en ta intuitive avgjørelser og takle livets utfordringer. Samtidig bidrar man til fellesskapet ved å hjelpe andre som villfarer seg med begrensede tanker som man tror kan redde en i livet, som i virkeligheten gjør det motsatte.