Menneskenaturen og tankemestring

Hva er menneskets natur? Hvordan kan vi forklare at vi er så anderledes fra alle levende vesener på jorden? Hva er det som gjør at vi har evnen til å tenke, og er tankene våre alltid like bra for oss?

Våre omgivelser

Jeg vil begynne på et strukturnivå. Det er mange som tenker at vi er vesener som blir påvirket “utenifra og inn”. At dersom man får en tanke eller en følelse er dette pågrunn av noe som skjer ‘der ute’. Man har en tendens til å klandre sine omgivelser for det som skjer, mens det i virkeligheten er våre tanker om omgivelsene, som også er i tankene, som vi klandrer.

Tankens natur

Dette betyr at vi i sinnet vårt har noe som er konstruert. En tanke som våre tanker har skapt, og som ved hjelp av vår innbildning tankene klamrer seg til mer og mer og skaper en ny tanke. Dette fører til at en tanke leder til en ny tanke som ofte er motsatt av den første. Og med dette skaper vi en (meta) konstruksjon av tanker, og også motpoler. Vi får da en tendens til å tro at den ene eller andre tanken forteller noe om vår realitet, i og med at vi ofte får visuelle bilder og lyder knyttet til den. Ironisk nok er det nettopp disse motstridende tankene som fører oss vekk fra realiteten. Fordi våre tanker og konstruksjoner (og språk) kan aldri innebefatte en hel realitet, det er det bare vår innerste natur, vårt Indre Lys hvor vi er i kontakt med Livets visdom, Gud om man vil kalle det for det. Og denne kontakten får vi bare ved å være tilstede i øyeblikket, borte fra alle polariserende tanker og kreasjoner som selv har opprinnelse i tankene.

Hvordan finne indre fred?

Med en gang vi får et tomrom i vårt sinn prøver tankene å fylle dette tomrommet, som våre tanker selv har skapt. Tomrom i dette tilfellet betyr at man får gamle impulser eller gamle tanker som vi har lagret i hukommelsen, som begrenser vår mulighet til å være i stedet i øyeblikket eller å være lykkelige. En må være vakt på når slike tanker som følge av et tomrom prøver å lure oss. Tankene klarer egentlig bare å innebefatte en liten polariserende realitet som ikke kan fylle gapet imellom disse tankene. Det som i motsetning kan fylle dette gapet er når vi lever i øyeblikket, hvor det i realiteten er indre fred. Ingen tanker om frykt for fremtid, fortid eller vår nåværende situasjon.

Vår todelte tilværelse

Således, av det foregående kan det sies at alt vi ser rundt oss; alle bygninger, alle klær, alle penger, alle institusjoner og systemer er basert på vår dualistiske tanke-natur. Det er bygget rundt konsepter som ikke er tertiert eller holistisk, men binært og polarisert; enten er du rik, eller du er fattig, enten er du glad eller du er trist, enten er du en elev eller du er i jobb, eller du er familiemann eller du er ensom. Våre konstruksjoner om hendelser i tankene vil aldri føre oss til sann indre visdom.

Nå skal ikke jeg fortelle negativt om skolesystemer eller andre systemer. Men med en gang man blir klar over at språket er en manifestasjon av vår polariserende tankegang vil man se at det er ikke utdanningen i seg selv eller tittelen man får som er viktig; det er hvordan vi lærer under utdanningen. Tankene vil ikke skape helhet i øyeblikket fordi de forstyrrer øyeblikket ved at de fester seg ved fortid, fremtid eller innbildning som tar vekk fokuset på glede. Med dette i betraktning kan en ta intuitive avgjørelser og takle livets utfordringer. Samtidig bidrar man til fellesskapet ved å hjelpe andre som villfarer seg med begrensede tanker som man tror kan redde en i livet, som i virkeligheten gjør det motsatte.