I denne teksten skal jeg dele med dere min erfaring om hva vår Sanne Indre Verdi egentlig er og hvordan vi kan få kontakt med den. Prøv nå å legg alle tanker du har om deg selv til siden et øyeblikk for å prøve å følge meg i det jeg her forklarer kort, og som kommer til å være utdypet i denne teksten:
Din verdi er ikke noe du kan tenke deg til. Din verdi er ikke noe du kan ha en ide om. Din verdi er ikke noe som kommer og går. Din verdi er noe som er uavhengig av alt dette.
Din verdi er ikke noe du kan tenke deg til
Store deler av livet har vi knyttet identiteten vår til tankene våre. Men din identitet er ikke bare noe du tror eller tenker den er. Din Sanne identitet er fast og varig og kan ikke endres uansett hvor mye du tenker om den. Og din Sanne identitet er knyttet til din Sanne Verdi. Men hva kan man gjøre hvis man ikke kan tenke seg til hva sin verdi er? Innsikt kan fås ved bare å være.
Her kommer en øvelse, en utfordring fra meg til deg. Sett deg ned, og bare sitt. Ikke tenk. Du velger selv positur og hvordan du vil sitte. Men bare sitt og lytt til deg selv uten å tilføye noe med tankene dine. Og kommer det tanker eller bilder, ikke forsøk å kjempe imot dem. Men la de gjøre sitt opprør, og la de forsvinne. På denne måten er du ikke i ett med tankene dine. Du vil da kunne se at du som observerer egentlig er varig, mens tankene dine er noe uvarig. Det kan også dukke opp impulser eller følelser, i noen tilfeller etter at tankene forsvinner. Disse kan føles behaglig å gå med der og da. Men ikke gjør et kompromiss på hvem du egentlig er, noe du allerede har gjort nok av. La de også gjøre sitt opprør og la de forsvinne sammen med de like uvarige tankene.
Våre ideer springer ut av tankene. Våre tanker er det som knytter seg sammen og skaper ideer. Ideer er bare komplekst sammensatte tanker. Og ofte har vi en ide om noe vi tar for gitt. Og disse ideene er ofte knyttet til hva andre har fortalt oss, som vi også knytter til noe vi selv har erfart og vi tar ofte dette som en sannhet. Men sannheten vet vi stort sett veldig lite om. Livet er en konstant storm som hele tiden prøver å dra oss med. Men ironien er at denne stormen aldri i virkeligheten kan skade oss. Frykt og andre impulser, likeledes ideer og andre tanker kan aldri skade oss. De prøver bare å få oss til å tro at vi er avhengig av det for å være en identitet. Det er en kraft mellom oss selv og tankene, og impulsene. Denne kraften prøver å få oss til å tro at tankene og impulsene er oss, og vil derfor ha oss til å knytte vår identitet til det som skjer i våre omgivelser. Kanskje er dette en kraft som er det som er kalt ‘djevelen’ i noen tros-retninger. Det viktigste er å innse at denne kraften og likeledes tankene og impulsene våre aldri vil få et grep om det virkelige oss. For det eneste varige er det som ikke kan skades. Og det innerste oss vil alltid leve. Uavhengig av hva tanker, impulser og omgivelser skal ha oss til å tro. Ved å innse dette og observere oss selv vil vi ikke lenger være vår egen herre i livet. Vi vil ha kontroll og verdsette oss selv for den vi virkelig er og la Livet gi oss det vi var ment for å ha.
Din Verdi er kun din
Se på din verdi, ditt innerste deg som en Ferdig Formet Diamant. En Diamant er noe som er veldig verdifullt. Og for at den skal være vakker må den være hel, likedan som naturen har skapt den. Det tragiske derimot, er at mange av oss ikke bevarer denne hele diamanten i oss slik det var ment at vi skulle ha den. Vi kutter av deler av den og gir en liten bit til sjefen vår, til kona eller mannen vår, eller til andre innbilte ideer vi har om andre. På denne måten er vi avhengige av at de som vi gir vår diamant-bit til tar godt vare på diamanten som er en del av oss! Men er dette nødvendig når vi selv kan ta vare på vår egen diamant, må vi da tenke over hvordan andre tar vare på vår verdi? Her ser vi viktigheten av å kunne ta godt vare på oss selv og ikke tenke på hva andre tenker om oss. Når vi gir en bit av vår verdi til andre er vi avhengig av at andre liker vår verdi for at vi selv skal føle oss bra. Når vi gjør dette blir vi selvbevisste (over-bevisste på oss selv, ser oss selv i lys av andre) og vi måler oss med andre og konkurrerer med andre. Men dette er ikke nødvendig hvis vi beholder vår egen diamant like hel som Gud har skapt den for oss til å være
Tenkning oppstår når vi deler opp denne diamanten og gir den til noe i våre omgivelser. Vi trenger ikke lenger dele vår diamant med noe eller noen. Vi er Vår Diamant. Og vi trenger ikke gi deler av den til noe som er uvarig og som vil forsvinne. I oss selv vil vår diamant Være Evig.
